Nå har det vært ganske så lenge siden jeg har vært innom denne siden. Det er absolutt ikke fordi at det ikke har skjedd noe siden sist eller jeg ikke har tenkt på å oppdatere dere, det er bare det at tiden ikke helt har strukket til. For å ta ting i ikke så riktig rekkefølge, tenkte jeg å starter med det som skjedde sist, altså da i nærmeste fortid. Stormen Sandy har hatt sin lille visitt i New York og tusen takk for alle bekymringmeldinger fra dere hjemme, jeg har det bare bra. Jeg bor da i Astoria, Queens som ikke ble rammet like hardt som andre deler av Queens og Manhattan. Mange av mine venner i New York har dessverre blitt rammet med strømbrudd og flom, men jeg har heldigvis sluppet med det meste, har bare hørtes ut som en sterk storm som herjet ute, lik den som var på Sunnmøre i jula 2011. Så jeg har følt meg ganske så trygg hjemme i leiligheten i Queens.
For å begynne fra begynnelsen dro jeg på en langhelg til Washington DC til en venninne av meg som bor der nede. Jeg hadde bestilt billettene en uke på forhånd, vel vitende om at Sandy skulle komme uken etter og i god tro om at jeg skulle rekke i god tid å rekke hjem før den kom. Helgen gikk, jeg hadde det kjempekjekt, og sjekket nyhetene. Ordføreren hadde erklært NYC i unntakstilstand, evakuert nærmest 400 000 mennesker i tettbygde strøk som kunne bli truffet, og folk hadde blitt bedt om å bli innendørs, ha kjøpt inn alt man trenger for å være inne i de neste dagene, og ordføreren hadde innstilt all kollektiv trafikk allerede fra søndagen av. Jeg var da fremdeles i Washington når jeg leste dette, og kjente at jeg kanskje ikke var så forberedt på det som skulle komme, mest av alt var jeg vel stresset for å ikke komme meg hjem fra Manhattan den kvelden, da jeg er avhengig av kollektiv trafikk for å komme meg til Queens. Bussen min skulle ikke være i New York før i 8 tiden på kvelden, og alle sa at man måtte regne med forsinkelser i trafikken. Jeg var redd for at byen som aldri sover, utenkelig skulle falle i en form for koma. På veg utover til NYC kjørte man forbi mange skilt der det stod ”state of emergency”, stormen hadde enda ikke begynt å vise sine kjærtegn, vinden og regnet uteble og Manhattan skyline var like vakker som alltids.
Jeg kom meg heldigvis til NY i tide, for der var massevis av taxier å velge fra, jeg kom meg hjem til Queens i god behold. Jeg hadde ringt til han jeg deler leilighet med om at han måtte kjøpe inn nok vann, batterier, lommelykt og stearinlys, til jeg kom hjem. Siden jeg ikke visste når jeg kom hjem og om jeg i det hele tatt ville rekke butikken. Jeg tenkte for sikkerhetens skyld når taxien stoppet utenfor leilighetskomplekset mitt at jeg skulle stikke innom butikken, synet som møtte meg var det samme synet som møtte meg i Beirut, da det var på veg til å bli borgerkrig, alt var ribbet, butikkene var helt tomme for brød og nesten tomme for vann. Så jeg kjøpte inn det som var høyst nødvendig, vann og noen tørrvarer slik jeg kunne holde meg inne noen dager. Nå skal det sies at jeg ikke var noe bekymret egentlig, for de fleste amerikanere jeg har snakket med, stadig sa til meg at staten ofte har et føre var prinsipp, og har en tendens til å rope ulv når en storm skal inntreffe. Så det var ingen som trodde at stormen skulle treffe så hardt som de gav uttrykk for. Men det var nå greit å være forberedt likevel.
Jeg hadde jo egentlig lagt helt andre planer for denne mandagen, da jeg fylte mine store 28 år. Planen var å spise en bedre middag ute sammen med gode venner, men jeg fant da ut søndagskvelden at dette burde kanskje utsettes til neste helg. Bursdagen ble da brukt til å sitte inne og være sosial på min datamaskin, takk gud for ny teknologi, vet ikke hva de gjorde før i tiden, og brukte mesteparten av tiden på chat, skype og svare på bekymringmeldinger Jeg hadde også sneket meg ut på butikken før på dagen, da jeg manglet kaffe i huset, og jeg MÅ ha kaffe, storm eller ikke. Da klarte jeg også å lure meg selv til si at selv om jeg er alene på bursdagen kan jeg alltids kjøpe et brett med Red Velvet cup cakes å spise til kaffen. For nemlig, på bursdagen sin kan man bestemme å spise cup cakes til frokost om man vil. Alt i alt hadde jeg faktisk en veldig fin bursdag, altså en veldig minnerik bursdag som alle andre sier, og denne går inn i knaggen i min hukommelse over bursdager jeg nok kommer til å huske svært godt. Den går sammen med min 21 års dag jeg feiret i London med Nina, der jeg fikk gå over Abbey Road, vi dro på konsert med Franz Ferdinand og jeg fikk gå i timesvis på British museum, min 23 års bursdag der jeg ble feiret i over en uke i Beirut sammen med gode venner og fine Camilla som gjorde det hele uforglemmelig, min 25 års bursdag som jeg feiret i Kairo og mamma og morfar kom i ens ærend på besøk for å feire meg, vi spise libanesisk middag ute på en båt på Nilen, og nå, min 28 års dag i stormfylte New York City og ble Bergenskjendis (for de som enda ikke har lest artikkelen kan klikke på linken).
Jeg vil takke alle som har kommet med bursdagshilsener og som har gjort dagen min minnerik, for det var dere som gjorde dagen, og du vet hvem du er 🙂 Og tusen takk for alle bekymringmeldingene som kom inn, setter utrolig stor pris på alle fine ord! Det viser seg at kanskje kollektiv trafikken ikke vil fungere som optimalt på en lang stund, men håper på en tilnærmet normal dag i morgen, selv om det er godt med noen dager fri så er det jammen godt å få tilbake hverdagen også.
Avslutter med noen bilder fra Washington DC, neste innlegg tenkte jeg å vise bilder fra min store ferie til Canada:)
The Capitol – US Congress
The Capitol – US Congress
Library of Congress
Høst i vakre Washington DC
The White house, hjem til H.E(korn) Obama
Noen veldig hyggelige tyskere som jeg gikk litt rundt med
Washington Monument
Lincoln Memorial
Utenriksdepartmentet
Fine fine Maria
Marias superkule arbeidsplass
Peace out
Trude and the world 